Nordmenn er som kjent ganske trauste av seg - og særlig jærbuen. Sitter du på siden av noen på bussen, står i taxikø, er på fotballkamp eller andre situasjoner som i andre land er meget sosiale - snakker du i Norge ikke med ukjente. Men det finnes tre unntak:
1. Nordmann treffer annen nordmann i utlandet.
Man konverserer som om man har kjent hverandre hele livet.
2. Nordmann treffer annen nordmann på fjelltur.
Her gjelder regelen "jo strevsommere fjelltur, jo mer snakk".
En liten to-tretimers tur opp og ned Fløyen f.eks kvalifiserer kanskje bare til et forsiktig nikk eller smil. Turen bør være
av karakter heldags- eller helgetur for å komme på nivå med syden-snakket.
3. Nybakt mor møter annen nybakt mor på helsestasjonen.
Dette er altså den nyoppdagede, og kanskje mest ekstreme varianten. Man nærmest suges til hverandre av nyskjerrighet -
Er det gutt eller jente, hvor mye veide den ved fødsel?, gikk fødselen bra?, hva heter den?, hvor mye sover den?, gulper
den mye?, har h*n gått opp mye i vekt?, har den lært å smile?, er den like pen som min? (dette spør man ikke om, men
vurderer forsiktig inni seg, og svaret blir alltid NEI)!
Nordmenn er rare!
